Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv trĺdl i adle grende,
or haug ĺ hamra, adle staa i frao, ĺ gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen ĺ skremde live ao farande fĺlk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste břgdi. Svartesmien aotte ait trĺllsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn ĺ fřlde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framfřre seg.
Ho skjain ĺ blainkte i maonaskjine.
Ĺ no saog han Londamyrstrĺdle so laog ĺ sov,
styggjele stort ĺ hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt ĺ sverd,
so fekk han no rĺyna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi ĺ rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla trĺdle ĺ skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen ĺ fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk ĺ drag" skraik trĺdle ĺ tainkte ĺ fao
Svartesmien ti ĺ dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
ĺ darme drog han vegen sin viare ti sjřs.
No laut trĺdle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
va ra daudt, ĺ so stakk han Flusi i slirao.
Men dao ĺpna ra seg tri porta hiti Lĺftesnesfjedle,
ĺ utao dai urde ĺ krauk ra trĺdl, smaoe ĺ store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai ĺ tok Londamyrstrĺdle mřdlo seg ĺ drog ra me aover
fjorn ĺ inn igjřno ran střste portn.
Dar kvark trĺdlatye.
Siao lit portadn seg atte,
ĺ fjedle gjĺymde ra skremlige fřlgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast fĺlk ĺ fara her, ĺ helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn rĺyvde seg, ĺ ri tyktest hĺyra trĺdlaskrik gjřno daln.
Kan henda trĺdli va attekĺmne.
