Tornede veier hvor minner farer
od hviskes vekk
Forvitret som gammel stein
Aldri shulle vi legge det bak oss
Aldri skulle vi glemme
Det var allerede borte, slik en vandrers
totefar med tiden dor, og follede hender
var blodig sĂĄret
De udodelige, De av slikt gammelt liv
som oss, salet til en siste ferd
for sĂĄ ĂĄ fortrede for djervt et hjerte
tjent av sonners kamp og lidelse
Blomstrende yngel som lĂĄ der og ventet
Slik kraft vi tar og styrkes
Tatt av de som slipte vĂĄr klinge
med fortvilelse og jamring
De stolte som reiste seg
og kastet ildfuglen
Som har tjent Han og seiret
De skygge som kastes fra Satans flamme
og kvalte de fro som tok form
Har endet sin tid, og lengter aldri mere dit
Da Vi er av hans sorte storm
som la det bak oss for all tid
od alle de minner som kunne
reise et hjerte av lys
Og sĂĄ med natten vi sĂĄ lenge ventet pĂĄ
kosmos'krig
Der, var riket vi horte kalle, og som alltid sĂĄ
I kast med tusen drommer
slik vi har skapt det
Har var dod formet bilde
for oss a regjere...
Og slipt de våpen som dypt vil skjære
og aldri lege sĂĄr
Vi plantet vĂĄr fot og befridd oss fra lyset
og ingen skal mere vĂĄke over de liv
