En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel pĂĄ en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nĂĄ til sist ĂĄ gĂĄ til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (ĂĄ) blomstre og gro
Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages pĂĄ flukt
Og vindes vekk i en ĂĄpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i ĂĄrvĂĄken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende pĂĄ en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sĂĄdde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
